Livsglede

Hvorfor drikker Jeppe, eller i dette tilfellet Nille.

9. februar 2016

HVORFOR DRIKKER NILLE

I dette tilfelle meg……

Da er det en måned siden jeg sluttet å drikke alkohol. Bare det å lese den setningen, får meg til å føle meg som en alkoholiker. Skummelt…..Hvorfor sette seg ned å skrive om noe sånt, noe de fleste ville jeg tro synes er ubehagelig. I hvertfall jeg. Når jeg begynte å se på mitt eget forhold til ALKOHOL, var det mange ting som kom opp. Det at jeg hadde vært sosial dranker ,konsument, alkoholnyter siden jeg var 14. At ved stort sett enhver festlig anledning,hadde jeg tatt meg ett glass vin eller flere. Hvem ville jeg være uten, hvordan ville mine omgivelser takle det. Hvorfor hadde jeg ett behov for å la meg beruse? Spørsmålene sto i kø. Ett utrolig ubehagelig sted å være. Plutselig måtte jeg stå til rette, eller ihvertfall prøve å svare på en del av de for å finne noen svar. Det første som dukket opp var uroen i meg. Jeg er i utgangspunktet en utadvent, glad og en som omfavner livet og alle aspektene ved det. Om det er de tøffere sidene av det å eksistere, eller som de fleste dagene en auforisk lykke av å leve og være til stede i eget liv. Hvorfor da drikke i sosiale sammenhenger når alt egentlig er lagt opp til å hygge og kose seg sammen med venner og bekjente….Og til å møte de i ett nærvær som var ærlig og tilstedeværende. Jeg fikk ikke dette til å rime.

Nå skal det også sies at de siste 3 årene etter skilsmissen min, var det ikke bare i helgene jeg drakk vin, men også ett glass hver dag til maten. Det har bygget seg sagte opp, uten at jeg har lagt merke til det ,eller sett på utviklingen. Det har sneket seg inn en aksept, og jeg har lukket øynene godt for utviklingen. Ikke det at jeg drakk så veldig mye til fest heller, men nok til at jeg var beruset. Fra 2-5 glass vin. Sprit drakk jeg ikke. Det startet nok før skilsmissen min også , hvis jeg ser meg godt nok tilbake. Så den skal absolutt ikke bli noen grunn eller hvilepute. Dette handler kun om meg selv. Grusomt, ikke noen å skylle på.

Bare, bare meg.

You Might Also Like

1 Comment

  • Reply Morten Nyquist 28. september 2017 at 21:52

    Godt skrevet.
    Dypt og tankevekkende.
    Dette er noe jeg og mange med meg nok kjenner seg igjen i..

    Man kan jo lett ha det vel så koselig og moro uten.
    Iallefall sette en god begrensning.

    Takk for de gode tanker.

  • Leave a Reply