Interiør

ER TANKENE MINE MEG?

5. mai 2016

Kanskje ett merkelig spørsmål å stille seg. På jakten etter løse tråder og hvorfor jeg gjør som jeg gjør, blir spørsmålene flere . Noen mindre sammensatt og andre får ett snev av forståelse. Men langt flere spørsmål enn svar dukker opp, det er ihvertfall helt sikkert. Når bevistheten rundt det å være høysensitiv og stor del introvert, ble «boksen» mine romsligere og det ble lettere å puste og forstå. I en periode ble googel og litteratur på området slukt med en grådighet alla sult.

At høye lyder for meg, er som å risse i huden med sløvt verktøy. At like deler ro og sosialisering er ett krav for overlevelse, og at døgnet rett og slett har færre timer til omgang med yttre impulser.At Alt av intrykk og stemninger er som intravenøs føde. Klart og tydelig , rett inn i blodet, som ett stempel.

For at denne vektskålen skal balanseres, er hvile ett krav. Alene tid til å drømme, arkivere opplevd liv og å få skape.

Det er i disse stundene at refleksjonen over tankene mine dukker frem fra støvet. Er de mine eller er de tillært fra barnsben av , eller har jeg stjålet litt her og der fra mennesker jeg har latt meg inspirere av?

En deilig suppe av de alle tror jeg.

Men hvorfor bruke tid på temaet? Så lenge det er positivt og i kreativitet? Men det er når det negative fortegnet innhenter meg at spørsmålet blir vesentlig. Når tankespinnet ikke gir slipp og spiralen bare peker nedover. Og den kjente uroen stiger til koke punktet. Da kjennes tankens kraft som en verdenskrig som kun utspilles på eget landemerke.

Det tragikomiske er at det kanskje aldri har blitt yttret noen negative fraser fra omverdenen, eller at irettesettelse på noe plan har funnet sted.

I denne lille andedammen av «jeget» , kan bare ett tvetydig blikk, ett ord som ikke ble utrykt eller ett sterkt behov for å bli sett, velte det hele.

Og slik oppstår 3 verdens krig, skapt og utført av meg selv. Ren og skjær selvdestruksjon…….

Hvorfor gidder jeg å dele,var ett herlig spørsmål jeg fikk. Det nærmeste sannheten jeg kommer i dag , er: Hvis det er flere som kjenner at båten er den samme, blir kanskje tilstedeværelsen og ærligheten til hverandre større, og det blir enklere å være der for seg selv og

You Might Also Like

No Comments

Leave a Reply