Interiør

ER TANKENE MINE MEG?

5. mai 2016

Kanskje ett merkelig spørsmål å stille seg. På jakten etter løse tråder og hvorfor jeg gjør som jeg gjør, blir spørsmålene flere . Noen mindre sammensatt og andre får ett snev av forståelse. Men langt flere spørsmål enn svar dukker opp, det er ihvertfall helt sikkert. Når bevistheten rundt det å være høysensitiv og stor del introvert, ble «boksen» mine romsligere og det ble lettere å puste og forstå. I en periode ble googel og litteratur på området slukt med en grådighet alla sult.

At høye lyder for meg, er som å risse i huden med sløvt verktøy. At like deler ro og sosialisering er ett krav for overlevelse, og at døgnet rett og slett har færre timer til omgang med yttre impulser.At Alt av intrykk og stemninger er som intravenøs føde. Klart og tydelig , rett inn i blodet, som ett stempel.

For at denne vektskålen skal balanseres, er hvile ett krav. Alene tid til å drømme, arkivere opplevd liv og å få skape.

Det er i disse stundene at refleksjonen over tankene mine dukker frem fra støvet. Er de mine eller er de tillært fra barnsben av , eller har jeg stjålet litt her og der fra mennesker jeg har latt meg inspirere av?

En deilig suppe av de alle tror jeg.

Men hvorfor bruke tid på temaet? Så lenge det er positivt og i kreativitet? Men det er når det negative fortegnet innhenter meg at spørsmålet blir vesentlig. Når tankespinnet ikke gir slipp og spiralen bare peker nedover. Og den kjente uroen stiger til koke punktet. Da kjennes tankens kraft som en verdenskrig som kun utspilles på eget landemerke.

Det tragikomiske er at det kanskje aldri har blitt yttret noen negative fraser fra omverdenen, eller at irettesettelse på noe plan har funnet sted.

I denne lille andedammen av «jeget» , kan bare ett tvetydig blikk, ett ord som ikke ble utrykt eller ett sterkt behov for å bli sett, velte det hele.

Og slik oppstår 3 verdens krig, skapt og utført av meg selv. Ren og skjær selvdestruksjon…….

Hvorfor gidder jeg å dele,var ett herlig spørsmål jeg fikk. Det nærmeste sannheten jeg kommer i dag , er: Hvis det er flere som kjenner at båten er den samme, blir kanskje tilstedeværelsen og ærligheten til hverandre større, og det blir enklere å være der for seg selv og

Livsglede

AN OVAL WEEKEND TO….

23. april 2016

Going away. Taking some time off. The pleasure of daydreaming. Just Beeing on the roead, makes the butterflies alive in my stomac. All the people and the destinations. The airport filled to its brim. The freedom and the grattitude of beeing able to experience new destinations is intoxicating.

A glass of wine would definatly be part of this picture. Sitting on the plane, enjoying my book, and a glass of wine to highten my spirit, or to numb it. Its difficult to say wich one it was. But everything becomes much clearer as time passes. I drank wine in a certain way when it came to vacations, parties , even the weekends. My awareness has changed, now seeing my own reactions and experiences without alcohol. I am more grounded in my personality and precent. I can also see my pattern ;numbing my life with a glass of wine. My tollerance for big crouds and noise expanded. I became available and patient. But in that picture , i over steped my bondaries. Cruched them. Why?

I know i am an empath, and also a introvert. So to be able to «handel» my suroundings, and to deliver on the social arena. The solution was often a glass of wine as my friend and cruch.

Because i thought i had to live up to an ideal. The collectiv ideal. That only excisted in my head. I wanted to succed , even if it meant ruining my peace and quit. My time to recoperate and regain my thoughts and strenght.

The worst of it all, i lost my creativity. My passion to think outside the «box» . I bacame a robot that followed the crowd.

I had to change the pattern. Rethink and get a new perspectiv. Shake myself alive and open new doors. Not follow the cook book, but make my own recepies. I had to open all of my pandoras box, all of my personalyties had to come forward. Deer to be myself completely. To show my vulnerability and my fragile sides and see if i was still breathing.

I am, Still breathing after this amacing weekend with a presence in my excistance that makes me content, but also in some ways uncomfortable. So lets follow the flow, and see where this is leading.I might be in for a surprise.

Livsglede

EN LANGHELG TIL…

22. april 2016

På tur.Ta seg fri. Gleden over å glede seg, å drømme seg bort. Bare det å reise til flyplassen får det til å krible i mellom gulvet. Alle menneskene og destinasjonene. Friheten og takknemligheten som følge av å ha muligheten til å forflytte seg å oppleve en helt ny verden , er berusende.

Ett glass vin hadde vært en del av dette bildet. Ikke minst å sitte på flyet, nyte boken min, og ett glass til å forsterke alle inntrykkene, eller døyve. Den er nok 2 egget. Men det som blir tydligere for meg ettersom tiden går; når jeg drakk vin på en bestemt måte, som i ferier, selskap og helger. Har bevistheten min blitt en helt annen på egne reaksjoner og opplevelser uten alkohol . Jeg blir tydligere og mer tilstede i egen personlighet. Jeg kan se mitt mønster i det å hvile i ett glass vin: Tolleransen min blir større for bråk og støy. Jeg blir tolmodig og tilgjengelig. Men i det , går jeg også over mine egne grenser. Tråkker over. Hvorfor?

Jeg vet jeg er høysensetiv og jeg vet jeg har en stor del av introvert. Så for å klare meg i større grad i samfunnet og levere på det sosiale plan,var det å ta seg ett glass vin en støtte og absolutt en krykke.

Fordi jeg trodde jeg måtte leve opp til ett ideal. Det kollektive idealet. Som bare eksisterte i mitt hode. Jeg ville levere, selv om det gikk på bekostning av min alene tid. Min tid til å innhente meg selv , skaffe påfyll og få tenkt de lange tankerekkene ferdig.

Ikke minst mistet jeg min kreativitet. Jeg mistet gløden til å tenke utenfor «boksen». Jeg ble en salgs robot som fulgte strømmen.

Derfor var jeg nødt til å forandre på rutinen. Tenke nytt og skaffe ett annet perspektiv. Riste meg selv våken og finne nye veier i livet mitt. Ikke følge en oppskrift eller hvile på en ide. Jeg var nødt til å prøve å leve ut alle sidene ved meg selv og finne ut av alle særegenhetene. Tørre å være meg selv. Tørre å legge meg helt flat og gjennomsiktig og se om jeg fortsatt pustet.

Jeg puster fortsatt etter en fantastisk langhelg med stor tilstedeværelse i eget liv. Så får vi se hvor veien går videre.

Foredrag

FOREDRAG PÅ RIIS INTERIØR

12. april 2016

Livet står ikke stille. Heldigvis, og kanskje noen ganger ikke. Men nå begynner verden å våkne opp til farger og individuelle løsninger rettet mot hver enkelt. Det er spennende. Vi kan få ett mangfold,og mulighet til å spille på flere strenger. Ikke minst blir det morsommere og jobbe, og vi alle blir mer lydhøre for vårt eget språk og lyster. Ikke bare er våren i anmars, men denne utviklingen er til å juble av. Jeg kjenner at de kreative fibrene får puste og utvide seg. Jeg kjenner på gleden som kommer når det er noe nytt som skapes. Jeg føler virkelig at det er en ny vår. Gleder meg til å se de av dere som kommer i morgen,og til alle andre: Nyt våren, fargene , stemningen og gleden.

Velkommen inn i fargenes rike.

Annett

Livsglede

TRANGEN TIL……..

10. april 2016

Trangen til å tro at det er gønnere på den andre siden av gjerdet. Trangen til kjærlighet, til å bli tilfredstilt, og til å være en annen enn man er. Vi har en tendens til å glemme at vi er perfekte akkurat som vi er. Alt vi trenger besitter vi selv. Illusjonen er ofte at vi får tilfredstilt behovene våre hos alle andre, i steden for å gå til kjernen i oss selv, VI ER ALLEREDE ALT. Vi er Uendeligheten, begjæret til personer og til selve livet. Vi har alle verktøyene til å gjenvinne vårt orginale opphav og behov.

På min siste posting, sa min kjære familie: Hold det så enkelt som mulig, lett forståelig. Men jeg er ikke så sikker på jeg vet hva det er , og hva det betyr for andre. Så dette kan ikke bli annet enn mitt og hvis noen føler en gjenklang i hva jeg skriver er det fantastisk.

Tilbake til trangen. Trangen som plutselig dukker opp fra intet. Jeg satt i bilen på vei hjem fra en hektisk dag og uke, var ganske hyper på alt som hadde skjedd og «høy «på positiv energi. Plutselig kom trangen til å ta ett glass vin og «slappe «av, roe ned alt. En trang til å tilfredstille «krykken «min, hvorfor i all verden skjer det, når følelesen i kroppen syder av suksess og den boblende følelsen av lykke, samt det å kunne flytte fjell er til stede.

Jeg vet at dette kan forklares rent kjemisk. Med senteret for belønning og glede , med produksjon av dopamin og dens like menn. Men det er nødt til å være noe underliggende her????

Det er som jeg ikke tørr å sole meg i glansen av mine prestasjoner. Være stolt av meg selv. Som jeg kutter bena under storheten , den vi alle har. «Trangen» varer bare ett nano sekund, men innholdet i informasjonen er så mye større. Dette er viktig for hvordan jeg tydeligvis ser på meg selv i mange situasjoner tror jeg. Behovet å «lamme»litt, døyve litt. Ikke føle for mye, ikke være for stor.

Det blir spennede å se på andre aspekter av dette, og hvordan det berører livet mitt.

Essensen her må være: Vær stolt av deg selv, og alt du gjør. Ikke minst nyt, hver smitt og smule av reisen din. For vi er gode nok.

Så skal jeg prøve å nyte min, uten annet enn bare å være meg selv.

Livsglede

THE URGE

10. april 2016

The urge for love, happiness, satisfaction and to be someone. You know what? We are all these things. Its all within us right now. We think its something we recieve form somewhere else, or someone else. But all along its you and me. We hold infinity, passion , love we have inside all the tools we need for us to be content, happy and free.

On my last post , my family said: Keep it simple, write short and understandable . I am not sure I understand whats understandeble for everyone else. So this is me and my thoughts. Maybe some will resonate, and others wont. Its the law of sosiology.

Back to the urges.

I was driving home from work after quiet a hectic day and week and felt quite high and strong from good positiv energy of acoplishment and fullfilment in nice symbiosis. Out of the blue, comes the urge to have a glass of wine. To go home and unwind with a glass of my «cruch». Why do i feel this need in this moment of victory, of owning the world, i feel the need for «a cruch».

I know you can explain this with basic cemistry. The senter of reward and feeling good and where the production of dopamin and its kinds are «playing «in the brain. But there has to be a more underlying explanation . Its like i dont fully dare to sit on my horse and enjoy myself and my acomplishments. To be proud. It seems i have to soften the blow and numbe my experience of feeling great …

The urge only last a nano time of my excistence, but the impact has a much larger meening on my life and how i see myself. Not the least how i act upon it. I look forward to dive into the new leeds , on my hidden behavioral pattern.

For what it is worth; be proud of everything you do, and what you are and enjoy the ride.

So here i am, quit content with myself, and daring to take in the whole impact of my life and its context.

Livsglede

WHAT SUPPORTS ME?

3. april 2016

A beautiful easter vacation is over. Without any substitute, no alcohol , no sigarettes. Just me and my life. I had a wonderful time. Peaceful, in tune with myself and my surroundings. Actually taking time to just to be with myself and my surroundings.

I can’t take all the glory of my presious state though, I had the help of a man. Don’t go all against me now…..thinking «she just found another cruch to lean on.» Yes and no. I had the remarcable help from Allen Carr , the author of the self helping books: The easy way to stop smoking, and Easy way to control alcohol .

These are amasing books that takes away all the illusions of why you ever thought you needed any kind of substitute in your life. But as with everthing else in your life, books and other external help can only take you that far. The rest of the way, you have to figure out yourself.
Dig deep and see if you can come up with the right answers to your own presious life.

Again this is really important for me to emphasise. What everyone else chooses to do or not, is not the issue here. It is only my story, and me taking a good look at myself and my habits. The reasons for why I need chruches in my life. Because that is what it had become. I wasn’t staring my life in the white eye, justs cruising along, taking a easier hike and not using my full potential. I was stumbling through, beeing a passenger in my own life. Wow, what a spoiled attitude to have…….Here I was given the most exsquiset gift of all, my oportunity to live, make a difference, touch somebody, and I was sleeping when the road became bumpy. I had to dig deeper. Find out what made me walk around instead of through. Finding the missing pieces. A good hard look at myself. No fun at all. I had to put question mark to everything and if this was how i wanted to live and be my existence.

One of the basic part of the whole picture, was my ability to make «bubbles.» Like «night time» stories I needed to keep my life going. Stay in tune with the colective thinking of what is right and wrong. I had fallen a sleep in everybody elses story, not bothering to find out what was my personal narrative. This was my beginning.

For you that are not Norwegians, and has the mothertounge of english. I am so sorry for all my wrong words and bad spelling. It doesnt help that I am a dyslektic as well. I just hope that my story will cover up my lesser english comunication. Thank you.

Interiør

NYE MULIGHETER

20. mars 2016

Hvorfor er et interiør så viktig?

Jeg tror at det skaper en mulighet til å drømme. Skape en ramme rundt et liv. Det er ikke selve interiøret som er det hellige, I hvertfall ikke i den grad. Men gi de menneskene jeg jobber for sjansen til å male sin egen virkelighet, som ett ubrukt lerret og nye fargestifter. Vi er så hjerne styrt stort sett i hverdagen. At det å få lov å boltre seg i farger , stoffer og andre materialer, legger en ny dimensjon til en hverdag.

Magi er en annen side av det. Ofte er det ikke så mye som skal til. Det behøver ikke koste en masse eller ta så mye tid.Med enkle grep, og tørre å prøve, kommer man veldig langt. Finn.no,og bruktbutikker ligger der ute og formelig skriker etter nye eiere.Ting kan males,trekkes om, og rett og slett få ett nytt liv.Behovet for alltid å kjøpe nytt er ett veldig misvisende konsept.Ofte blir det statisk og vi faller for reklamen som viser alt i samme stil, tresort og ofte like møbler og farger.Det er ikke alltid det er den beste løsningen. Spesielt i vårt kalde nordlige klima,hvor vi i større grad trenger lunere farger,variasjon for å skape ett harmonisk og hyggelig hjem.Personlige eiendeler,historikk og ulike stilarter og mate
riale tror jeg er veien til suksess.

Livsglede

HVOR GÅR VEIEN VIDERE, ELLER TIL HVA?

20. mars 2016

‘Da har det vært en artikkel i Budstikka på første del av hvorfor jeg gjør som jeg gjør,og hvorfor jeg har sluttet å drikke alkohol. Og ikke minst hvorfor jeg trenger «krykker» i livet mitt.Dette gjelder jo ikke bare det å ta seg ett glass vin,men hvilken grunn mann gjør det for. Mange kan nyte ett glass eller flere,og ha det godt med det.Jeg gjorde det for de feil grunnene,for meg.Det tror jeg er hele forskjellen. Derfor håper jeg dette er til inspirasjon og ikke at noen føler at det er en pekefinger inni i bilde her.For det er ikke intensjonen.

Tilbake til krykkene i livet mitt. Er de konstante,vil jeg bare flytte de over på andre deler i livet mitt,eller kan de være permanente? Ett spørsmål jeg virkelig funderer på…..

For noen uker siden gikk jeg på en heftig detox kur for kroppen min. Jeg følte behov for å rense ut å starte litt på nytt.Rett og slett få alle organene «litt på plass».Det var ikke veldig mye kroppen fikk bortsett fra juicer og litt mat. *I hele to uker varte «morroa».jeg følte meg ikke veldig høy og mørk.Slapp og lite energi.Faktisk ganske bånn.Men målet var satt og jeg skulle holde ut,til stor glede for en kropp som trengte det.Rense ut alt,både tanke sett og hele økosystemet mitt.

Men mitt i det hele,på det tyngste. Tar en en røyk……..Har ikke røkt på 17 år.Bortsett fra en liten periode rett etter skilsmissen min,og huset som brant ned.Hva får meg til å i det hele tatt tenke tanken,og ikke minst gjøre det?For meg holder det ikke da med å ta en ,men er da brått forvandlet meg selv til en røker.Hva skjer i en sånn prosess,og hvorfor trenger jeg denne krykken.???????I dag er siste dag med gift pinnene for min del.Må bruke bok ,Stump røyken, for å få det til.Men hvorfor trigger det noe hos meg som gjør at jeg trenger en form for belønning.For det ser jeg det er ,både røyk og alkohol.Vell ,jeg skal slutte først,så får jeg se hvilke svar jeg kommer opp med?

Livsglede

Hvorfor drikker Jeppe, eller i dette tilfellet Nille.

9. februar 2016

HVORFOR DRIKKER NILLE

I dette tilfelle meg……

Da er det en måned siden jeg sluttet å drikke alkohol. Bare det å lese den setningen, får meg til å føle meg som en alkoholiker. Skummelt…..Hvorfor sette seg ned å skrive om noe sånt, noe de fleste ville jeg tro synes er ubehagelig. I hvertfall jeg. Når jeg begynte å se på mitt eget forhold til ALKOHOL, var det mange ting som kom opp. Det at jeg hadde vært sosial dranker ,konsument, alkoholnyter siden jeg var 14. At ved stort sett enhver festlig anledning,hadde jeg tatt meg ett glass vin eller flere. Hvem ville jeg være uten, hvordan ville mine omgivelser takle det. Hvorfor hadde jeg ett behov for å la meg beruse? Spørsmålene sto i kø. Ett utrolig ubehagelig sted å være. Plutselig måtte jeg stå til rette, eller ihvertfall prøve å svare på en del av de for å finne noen svar. Det første som dukket opp var uroen i meg. Jeg er i utgangspunktet en utadvent, glad og en som omfavner livet og alle aspektene ved det. Om det er de tøffere sidene av det å eksistere, eller som de fleste dagene en auforisk lykke av å leve og være til stede i eget liv. Hvorfor da drikke i sosiale sammenhenger når alt egentlig er lagt opp til å hygge og kose seg sammen med venner og bekjente….Og til å møte de i ett nærvær som var ærlig og tilstedeværende. Jeg fikk ikke dette til å rime.

Nå skal det også sies at de siste 3 årene etter skilsmissen min, var det ikke bare i helgene jeg drakk vin, men også ett glass hver dag til maten. Det har bygget seg sagte opp, uten at jeg har lagt merke til det ,eller sett på utviklingen. Det har sneket seg inn en aksept, og jeg har lukket øynene godt for utviklingen. Ikke det at jeg drakk så veldig mye til fest heller, men nok til at jeg var beruset. Fra 2-5 glass vin. Sprit drakk jeg ikke. Det startet nok før skilsmissen min også , hvis jeg ser meg godt nok tilbake. Så den skal absolutt ikke bli noen grunn eller hvilepute. Dette handler kun om meg selv. Grusomt, ikke noen å skylle på.

Bare, bare meg.